Riktig gate- og veibelysning

Ung kvinne ser opp på gatelys

Gate- og veibelysning skal gi best mulig sikkerhet og fremkommelighet for alle. En riktig løsning må imidlertid også levere god økonomi, høy effektivitet og minst mulig lysforurensning. En effektiv prosess og et godt resultat krever ekspertise og erfaring.

Lys og trafikksikkerhet

At opplyste veier og gater reduserer antall ulykker er godt dokumentert i en rekke norske og internasjonale studier. Riktig lys gir også bedre fremkommelighet for flere, og bidrar til en større følelse av trygghet. Likevel er gate- og veibelysning mer komplisert enn å sette opp mest mulig lys, på flest mulig steder.

En viktig faktor er at både stat og kommune har begrensede ressurser. Som med andre offentlige utgifter må det gjøres prioriteringer ut fra hvor og hvordan pengene vil gjøre størst nytte. Heldigvis vet vi nå mye om hvordan lys bør brukes for å redusere ulykkesrisikoen mest mulig.

Gjennom de siste tiårene er det gjort mye god forskning på sammenhengen mellom veilys og ulykker. Noen gjennomgående funn er at veilys:

  • Reduserer ulykker med personskader med 25%
  • Reduserer antall dødsulykker med 60%
  • Reduserer ulykker som involverer fotgjengere med 45%
  • Reduserer ulykker i kryss med 35%

Ulykker skjer ikke bare oftere i mørket, de er også mer alvorlige. Særlig utsatt er eldre fotgjengere og de yngste og de eldste bilførerne.

At de yngste sjåførene, og særlig menn, oftere havner i ulykker er godt kjent. Hjernen til en 18-19 åring rett og slett ikke er ferdig utviklet, og særlig gutter søker mer risiko og er dårligere til å vurdere fare enn eldre førere. Manglende erfaring, mindre sikre biler, alkohol og mer kjøring på kveld og natt spiller også inn.

Eldre trafikanter på sin side sliter gjerne med redusert syn og reaksjonstid. Eldre fotgjengere kan også være dårlige til bens og derfor ikke kunne komme seg unna eller unngå veibanen på samme måte som andre.

Godt opplyst motorvei med fire felter hver vei

Vi vet også hvor og når veilys har best effekt:

  • Utenfor tettbygde strøk
  • Ved høye fartsgrenser
  • I godt vær
  • På tørr veg

Felles for alle disse punktene er at de beskriver forhold der trafikanter tar større risiko. Alle førere kan bli offer for å overvurdere sine egne evner, eller glemme at man ikke har kontroll over hva andre trafikanter gjør. Riktig veilys bidrar ikke i seg selv til å redusere overmodig kjøring, men statistikken tyder på at nok lys gjør at alle typer trafikanter takler forholdene bedre, slik at risikoen for ulykker blir mindre.

Lysmengde og kvalitet

Det er stor forskjell på godt og dårlig lys, også i trafikken. Mange faktorer må være riktige for å få på plass en god løsning. Forskningen forteller oss også mye om hva som virker:

  • Mer lys (Lm), opp til et visst nivå
  • Jevnhet i lyset (Uo), opp til et visst nivå
  • Redusert blending (TI)
  • God fargegjengivelse (Ra)
  • Hvitt lys, særlig i tettbebygde strøk

At mer lys gir bedre sikt og sikkerhet er neppe overraskende, men godt lys dreier seg om mer enn mengde. Jevnt lys og lavest mulig blending er viktig for å unngå store forskjeller mellom lyse og mørke partier, for at øyet skal kunne tilpasse seg lyset, og for å unngå hemmende refleksjoner i våt veibane. Øyet tilpasser seg mengden lys det tar inn, så overganger fra seksjoner med mye lys til seksjoner med lite lys gjør det enda vanskeligere å se i mørket enn ellers. Lys som reflekteres i vann på veibanen kan forsterke denne effekten og særlig påvirke eldre trafikanter, eller andre med svekket syn.

For å unngå blending er det viktig med god avskjerming, riktig høyde på lyspunktene og korrekt fordeling av lyset. Utover disse generelle hensynene beregnes anbefalt lysmengde ut fra veitype, fartsgrense, gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) og beskaffenhet. Noen områder skal alltid belyses, som gangfelt, rundkjøringer og noen typer kryss.

Et særlig viktig formål med gate- og veibelysning er å bidra til å sikre myke trafikanter. I den sammenheng er fotgjengeroverganger særlig viktig. Dårlig belyste gangfelter kan gi en falsk trygghet og øke risikoen for ulykker. Fotgjengere kan lett tro at de har blitt sett, og at kommende biler vil stoppe. Bilistene på sin side risikerer å ikke se fotgjengerovergangen, eller at noen krysser veien.

Ung kvinne går over opplyst fotgjengerovergang mens hun ser på mobil

For å skape best mulig sikkerhet er det utarbeidet spesifikke retningslinjer for belysning ved fotgjengeroverganger. Målet er å gi best mulig lesbarhet av omgivelsene for alle trafikanter, inkludert å tydelig markere hvor fotgjengerovergangene er. Dette kan løses på to litt ulike måter. I begge tilfeller er målet å skape størst mulig kontrast mot bakgrunnen. Dette kan være:

  • Negativ kontrast – fotgjengeren står ut som mørk mot en lysere bakgrunn
  • Positiv kontrast – fotgjengeren står ut som lys mot en mørkere bakgrunn
  • Fargekontrast – fargene på fotgjengerens klær står ut mot mørkere/fargeløs bakgrunn.

Forsterket belysning innebærer å sette opp ekstra lys på begge sider av fotgjengerovergangene. Disse skal være plassert minst i samme avstand fra overgangene som høyden på lyspunktet og gi tilstrekkelig lys i minst 50m på hver side av feltet. Lyset skal være hvitt og ha en god fargegjengivelse. Målet med forsterket belysning er hovedsakelig å skape negativ kontrast.

Intensivbelysning skal på den annen side skape stor positiv kontrast og fargekontrast. Dette innebærer å sette opp dedikerte lysstolper som tydelig skal markere og lyssette overgangene. Det skal brukes hvitt lys med god fargegjengivelse og det skal blant annet være minst 80 lux horisontalbelysning i fotgjengerovergangen. I tillegg skal det være minst 10 lux vertikalbelysning i ventesonene, og minst 20 lux i kjørefeltet med retning mot overgangen.

Tunellbelysning er et annet område som krever spesialisert kunnskap og skreddersydde armaturer. Norge har flest tuneller per kilometer vei i hele Europa, og vi har lenge vært en ledende leverandør i dette segmentet i Norge.

Utover å levere god og jevn belysning gjennom hele løpet, er det i tuneller spesielt viktig å sørge for riktig dimensjonert belysning i innkjøringssonen. Det er her den potensielle overgangen mellom dagslyset og tunnelbelysningen er størst. For å sørge for at øyet får nok tid til å tilpasse seg endrede lysforhold, bør lyset i innkjøringssonen derfor tilpasses lyset bilistene blir utsatt for rett før de kjører inn i tunnelen. Dette kalles også adopsjonsluminans. Etter innkjøringssonen har man en overgangssone, der belysningen gradvis reduseres i henhold til gjeldende krav.

Siden lysforholdene i Norge kan være svært varierende gjennom døgnet og året, er det anbefalt å bruke styringsløsninger som automatisk justerer lysnivået inne i tunellen.

Økonomi, energieffektivitet, vedlikehold og miljø

De positive effektene av gate- og veibelysning må alltid balanseres mot kostnadene til infrastruktur, vedlikehold og strøm. For få et best mulig regnskap må armaturene man velger være energieffektive, vedlikeholdsfrie, holdbare og enkle å installere. For å få best mulig økonomi er det også viktig med styringsløsninger som gjør at man ikke bruker mer strøm enn nødvendig.

Overgangen til LED i løpet av de siste 10 årene gjør i seg selv at man i gjennomsnitt bruker 70 – 80% mindre strøm for å få samme mengde lys. Utviklingen av LED belysning fortsetter i stor fart, og produktene blir stadig mer effektive. Vår egen gate- og veiarmatur Elite er et godt eksempel på dette. Elite er en av markedets mest brukte, og har siden den først ble lansert i 2014 blitt oppdatert en rekke ganger for å kunne levere effektivitet i toppsjiktet. I disse dager lanserer vi en helt ny versjon, som er hele 25% mer effektiv enn forgjengeren.

Elite gate- og veilys lyser opp vei utenfor Stockholm
Vår egen Elite – her rett utenfor Stockholm.

Vedlikeholdsfrie armaturer som tåler alt et norsk klima og norske forhold har å by på bidrar til lavere utgifter gjennom anleggets levetid, og at lyset alltid er på som tiltenkt. Enkel montasje gjør prosessen med utskifting eller installasjon av nye anlegg raskere og mindre utsatt for komplikasjoner og feil. Enkel og fleksibel installasjon var også helt sentralt da vi utviklet Elite, noe som gir store besparelser for installatørene;

“I områdene der vi har kontrakter er det ofte en rekke ulike master, både rette og utliggere, og med flere ulike tykkelser. Her er Elite helt unike. Vi vet at de passer over alt, vi behøver ikke ekstra utstyr for å montere, og det er kun en størrelse bits som trengs”. – Jøran Pettersen, Gagama Elektro AS

Tuneller er et spesielt krevende miljø. Vedlikehold og utskiftning av armaturer i tunell er også ekstra krevende og kostbart, da det kan medføre stenging av ett eller to løp. Det er derfor svært viktig med en fullstendig levetidsberegning av kostnader. Tunellbelysning må også vaskes med jevne mellomrom for å fjerne veistøv og sot, og armaturene må være godt egnet for dette.

Sist, men avgjort ikke minst, er det viktig å vurdere bruk av ulike styringsløsninger som sensorer eller automatisk nattsenking. Dette kan redusere strømforbruket radikalt ved å justere lysnivået etter behov. Radarsensorer kan styre lyset etter trafikk, mens nattsenking nedjusterer lysnivået sent på kvelden og på natten, når det er færre på veiene.

Som i alle moderne belysningsprosjekter er miljø og sirkulærøkonomi viktige hensyn. Alt fra gjenvinnbare produkter, reduksjon av emballasje ansvarlig avfallshåndtering og effektive prosesser og miljøvennlig transport er viktige bidrag til å minimere påvirkningen på miljøet.

Lysforurensning – effekter og forebygging

Lysforurensning er enkelt sagt alt overflødig kunstig lys som faller et annet sted enn det som er tiltenkt. Effektene av slik forurensning kan være store, både for mennesker, dyr og planter.

En av de mest omtalte konsekvensene for oss mennesker er at de fleste av oss ikke lenger kan se stjernehimmelen. Undersøkelser viser at hele 99% av alle europeere lever under en lysforurenset nattehimmel. Lys fra utallige lyskilder på bakken reflekteres i partikler og damp i atmosfæren og gir såkalt himmelglød som skjuler universet rundt oss. Det er ikke bare et tap for astronominteresserte, men også alle andre som ønsker kontakt med våre naturlige omgivelser.

I det daglige er nok likevel effekten av lysforurensning på søvnmønstrene våre en enda større bekymring. Forskere er særlig urolige for det hvite lyset fra LED-armaturer. Hvitt lys har mer blått i seg og ligner mer på dagslys, noe som får hjernen til å produsere mindre av søvnhormonet melatonin. Flere studier viser at lysforurensning fra gate- og veilys kan forårsake søvnproblemer og søvnløshet. Paradoksalt nok kan dette blant annet bidra til flere trøtte bilister og lavere trafikksikkerhet.

Kvinne jobber på benk under gatelys

Også dyr og planter kan påvirkes av for mye lys. En rekke studier viser at særlig nattaktive innsekter og dyr forstyrres av kunstig lys, og at dette igjen kan påvirke hele økosystem. Andre studier peker på at unaturlig mye lys kan føre til at trær og annen vegetasjon ikke herder seg tilstrekkelig innen vinteren kommer.

I tillegg til de utilsiktede effektene er lysforurensning et økonomisk problem. Lys på avveie er bortkastede penger. Å hindre lysforurensning er dermed bør dermed være i alles langsiktige interesse. Heldigvis er det å hindre lysforurensning fra gate- og veilys både enkelt og kostnadseffektivt.

For å sikre optimalt lys, best mulig økonomi og minst mulig lysforurensning er det i hovedsak tre ting som må til; riktig lys på de rette stedene, god avskjerming og gode styringsløsninger.

Når det gjelder å bruke riktig mengde lys vet vi som nevnt allerede svært mye om hvor mye lys som er nødvendig på ulike steder for å gi ønsket effekt. Moderne armaturer er også designet spesielt med tanke på å balansere god avskjerming mot ønsket lyseffekt. Etter hvert som gamle lyskilder byttes ut, blir det også stadig vanligere med mer avanserte styringsløsninger der lyset ikke trenger på være på eller ha samme lysnivå hele tiden. I boligområder er det for eksempel vanlig å automatisk senke lysnivået til et minimum på nattestid.

Gate- og veibelysning er heldigvis heller ikke den største kilden til lysforurensning. Nylige studier viser at lys fra bebyggelse, reklameskilter og andre typer anlegg forårsaker rundt 80% av lysforurensningen i byer og tettbebygde strøk. En av hovedårsakene til økt lysforurensning er det som kalles “Jevons paradoks”. Dette paradokset går ut på at mer effektive løsninger også reduserer kostnaden og fører til en økning i forbruket som ofte overgår den opprinnelige besparelsen. Med andre ord responderer markedet på mer effektive løsninger ved å bruke mer lys, og ikke ved å spare strøm.

Innen gate- og veibelysning går utviklingen likevel raskt riktig vei. Reguleringer og standarder sikrer gode løsninger, og det samme gjør svært profesjonelle kunder og installatører.

Vi hjelper deg gjerne med ditt prosjekt

Hvert år leverer vi belysning til en lang rekke store veiprosjekter over hele landet. Våre fagfolk har unik kunnskap og erfaring og bidrar gjerne i alle deler av ditt prosjekt. Vi håndterer oppgaver av alle størrelser og er gjerne ansvarlig for leveransen fra A til Å.

“Vi har jobbet med DEFA på flere store og utfordrende vei- og tunellprosjekter og de har alltid vært veldig imøtekommende og løsningsorienterte. De gir oss tett oppfølging og strekker seg langt for å imøtekomme våre krav. Det er ingen tvil om at de leverer kvalitet”. – Jøran Pettersen, Gagama Elektro AS

Et lite utvalg av våre gate- vei og tunnelprosjekter er:

  • Nes, Ål og Gol kommune i Hallingdal
  • Risøy- og Åkraparken i Rogaland
  • E6 Bossekop i Finnmark
  • EV69 Nordkapptunellen
  • EV69 Honningsvågtunellen
  • Elvelangsprosjektet Ål i Hallingdal
  • Gatelys i Stockholm
  • Gatelys i Malmø

Ønsker du å snakke med oss? Vår kontaktinfo finner du her